tirsdag 30. september 2008

Jødisk gerilja driver terror

En ny, høyreekstrem jødisk undergrunnsbevegelse kan være opprettet på Vestbredden, frykter israelske myndigheter. Politiet gransker nå hvorvidt en slik bevegelse sto bak drapsforsøket på professor Sternhell. Samtidig er det registrert en klar opptrapping av jødiske angrep mot palestinere og palestinsk eiendom på den okkuperte Vestbredden. Dette skriver Aftenposten i dag.

mandag 29. september 2008

Danmarks Nationalsocialistiske Bevægelse

De danske nynazistene, DNSB, er i vekst i følge Dagbladet som siterer gratisavisen MetroXpress. På sine hjemmesider skriver nynazistene om "de racefremmede", med fokus på kriminalitet begått av "de fremmede" minner dette ikke så lite om Målmannen, HonestThinking og andre her hjemme.

På nettsidene kan vi også lese at Pia Kjærsgård (i Dansk Folkeparti) er en lunken og uhederlig opportunist - "en sann demokrat". Jøss. "Demokrat" er sikkert ment som et skjellsord, men jeg synes faktisk det er betryggende at Kjærsgård får den slags merkelapp fra dem man skulle tro støttet hennes kvalmende agenda.

Israelsk terror

Zeev Sternhell, professor i statsvitenskap ved det hebraiske universitetet i Jerusalem, ble for noen dager siden skadet av en bombe i sitt eget hjem, etter alt å dømme plassert av israelske høyreekstreme, skriver Jerusalem Post. Sternhell er kjent for sin forskning på fascisme og sin sterke kritikk av de israelske settlerne. Sternhell ble født i Polen der moren og søsteren ble drept av nazistene, selv ble han smuglet ut av ghettoen og endte i 1951 i den nye staten Israel. Det er vanskelig å avfeie en slik mann som ultrasosialistisk PK-fjols eller som antisemitt.















Hans Rustad har også omtalt saken, men norske media har ikke nevnt saken såvidt jeg kan se.

Typisk muslim!
























Klikk på bildet for full størrelse.

Tegner: Knut Nærum

søndag 28. september 2008

Kristen dominans i FN

Amos Keppler skriver nok et friskt innlegg. Denne gangen om kristnes dominans i FN-systemet. Innlegget anbefales uten at jeg dermed går god for alt Amos skriver.

Politikeren Aril Edvardsen

Den positive omtalen av predikanten Aril Edvardsen etter at han døde for noen uker siden er overraskende. Selv på høyden av sin karriere ble han vel nærmest betraktet som en kuriositet, noe man kunne smile litt skjevt av men ellers ikke tillegge noen vesentlig betydning. Professor Anne Stensvold peker i Aftenposten på at en rekke politikere fra SV til H pleide kontakt med Aril Edvardsen. I USA spiller religion en langt viktigere rolle i politikken på tross av at USA ikke har statskirke og er formelt sekulært. Obamas forbindelse med den kontroversielle pastor Wright kunne ha avgjort nominasjonen. I Norge har ikke den politiske rollen til Aril Edvardsens bevegelse fått særlig oppmerksomhet i mainstream media.


I motsetning til mange andre kristne brukte ikke Edvardsen kristendommen som grunnlag for polarisering og konfrontasjon med andre kulturer og religioner. Edvardsen var av polsk-jødisk slekt, og fornavnet Aril er faktisk et jødisk/hebraisk navn (altså ikke en feilskriving av norsk Arild). Edvardsen møtte Arafat og ba på vegne av alle kristne om unnskyldning for undertrykkingen av palestinerne. Dette ble naturlig nok ikke godt mottatt blant kristne Israels-venner i Norge. Edvardsen kritiserte også Carl I. Hagen for hans omtale av profeten Muhammed. Hans økumeniske orientering kom også til uttrykk ved at han tok i mot katolikker og var svært åpen mot muslimer.

Uansett hva man måtte mene om den karismatiske pinsebevegelsen, står det respekt Aril Edvardsens arbeid for brobygging. Dette står i grell kontrast til de agressive anti-islamske kristne vi dessverre ser altfor mye til i Norge.

torsdag 25. september 2008

Palin: Gud som ansvarsfraskrivelse

"Vilkårlige henvisninger til Bibelen er en form for intellektuell terrorisme. Et hjerteslag unna Det ovale kontor risikerer vi nå å få en kvinne som ser Guds finger i alt hun gjør. En usalig blanding av uvitenhet og vulgaritet. Når Gud tas med på laget, kan verden bli farlig lett." Skriver prof Bernt Hagtvet i Aftenposten.

Er så denne Hagtvet en av disse ultrasosialistene og PK-fjolsene? Ikke akkurat, selv om han inntar en klart humanistisk posisjon. Hagtvet studerte i USA på 1970-tallet og har lite til overs for de hjemlige ml-ernes dyrking av Mao og knefall for Pol Pot. Er han en av disse instinktive USA-kritikerne? Nei, ikke det heller. Med statsvitenskapelig utdanning fra og forskningssamarbeid med USAs fremste universitet vet han hva han snakker om når uttaler seg om et land han som utgangspunkt er svært positiv til.

Anti-islamisme: falskt flagg og dårlig selskap

Negative holdninger til jøder og muslimer har økt merkbart i Europa de siste to årene. I Spania misliker 46 prosent av befolkningen jøder, i likhet med mer enn en tredel av russerne og polakkene. I Vest-Europa er det noe mindre antisemittisme, hver fjerde tysker og hver femte franskmann sier de har negative holdninger til jøder.

Tallene er enda høyere når det gjelder muslimer. I både Spania og Tyskland er halvparten av befolkningen negativ til muslimer, 52 og 50 prosent. I Frankrike sier 38 prosent de er negative, mens omtrent en av fire i Storbritannia og USA står for et slikt syn. Alt dette i følge Klassekampen.

Dagbladet har også dokumentert den rasismen (dårlig kamuflert som "kritikk") som blant annet Målmannen applauderer og som stimuleres av partier lengst til høyre.

Anti-islamistene seiler kanskje under falskt flagg og er uten tvil i dårlig selskap.




Gud er på vår side (Hitlers forsvarsminister von Blomberg på vei til kirken).

onsdag 24. september 2008

Anti-islamistisk portal - begrepsforvirret, naiv og inkonsekvent

Den nye Anti-islamistisk portal påstår at den tar avstand fra islamofobi, dvs demonisering av islam som religion, og understreker at den har like stor respekt for muslimer som for kristne. Står dette til troende? Vel, jeg har ikke noen grunn til å tvile på at de mener dette oppriktig. På den annen side: hvordan er det mulig å ta avstand fra islamofobi og samtidig drive en blogg som mest sannsynelig bidrar ytterligere til den islamofobien som har bredt om seg de siste 10 årene? Tror folkene bak bloggen at et ensidig fokus på politisk islam er helt nøytralt i så måte eller kanskje til og med reduserer islamofobien? Tror de virkelig at islamisme og ekstremisme overhode ikke bidrar til skepsis til islam og muslimer?

Og hva er så dette dyret "politisk islam"? Bloggen setter tydeligvis likhetstegn mellom politisk islam og ekstremisme som i sin tur blir assosiert med "radikale muslimer". Radikale muslimer defiieres ved en liste som punkt for punkt sammenligner "radikale" og "moderate". Listen er interessant, men svært karikert. Politisk islam (islamisme) er langt fra et entydig/presist begrep slik bloggen synes å anta, det er i allefall banalt å sette likhetstegn mellom islamister og terrorister. Politisk islam handler som et minimum om religionen som grunnlag for politikk. Hva dette betyr i praksis kan være så mye rart. Erdogans parti (AKP) i Tyrkia må regnes som islamister, det samme må ayatolla Komeini og Taliban. AKP kan vel best sammenlignes med et kristen-konservativt parti litt til høyre for Krf (omtrent der Krf var for noen tiår siden), mens visepresidentkandidat Palin nok er klart mer "kristenistisk" enn Erdogan er "islamistisk". En islamist behøver verken være ekstremist, terrorist eller militant.

Bloggen synes også å forveksle islamisme med islamsk fundamentalisme, selv om ordet ikke blir nevnt. Fundamentalisme var opprinnelig en hedersbetegnelse blant konservative amerikanske protestanter som tok avstand fra liberalisering og modernisering. Å være fundamentalist innebærer en streng, konservativ og bokstavtro tolkning av ens religion, herunder å la religionens lære gjennomsyre ens livsførsel. La det ikke være tvil: Biskopen av Roma er en ledende fundamentalist. Fundamentalisme handler altså først og fremst om en rotfestet og urokkelig personlig overbevisning som gjerne går på tvers av verden rundt. Fundamentlisme behøver derfor ikke ha noe med politikk å gjøre, og noen fundamentalister isolerer seg da også fra samfunnet rundt og etablerer parallellsamfunn der de lettere oppfylle de kravene de mener religionen stiller (f.eks. amishene i Pennsylvania, til en viss grad ortodokse jøder). Noen fundamentalister er også pasifister.

Fordi alle religiøse tekster (inkl Koranen) er åpne for tolkning og tolkningen er preget av tradisjon etc, er det likevel store forskjeller mellom fundamentalister innen en og samme religion. En katolsk fundamentalist og protestantisk fundamentalist er uenig i ganske mye. Det samme er helt sikkert en sjia fundamentalist og en sunni fundamentalist.

Anti-islamistisk Portal mener at ekstremistisk islam er "den største utfordringen" blant religiøs ekstremisme. Det står de fritt til å mene, selv om det er temmelig uklart hva dette utsagnet egentlig betyr. Dersom de tenker konkret på fred og menneskeretter, er det den såkalte krigen mot terror som har vært den største utfordringen, og denne krigen ble som kjent satt i gang av en militant kristenist. Dersom de tenker på terrorisme tar de faktisk feil, selv for terrorisme begått av muslimer er motivet som regel politisk (f.eks. frigjøring) og ikke religiøst, og gjerningspersonen er ofte sekulær muslim eller ateist. I Europa er til overmål trusselen mot den islamske minoriteten mer alvorlig, særlig når man ser likhetstrekkene med stemningen i mellomkrigstiden. Med så notorisk upresise begrep og formuleringer er det egentlig vanskelig å ta stilling til denne påstanden.

I likhet med altfor mange andre sauser denne bloggen sammen begreper som islamisme, ekstremisme og underforstått også fundamentalisme - og dette kobles eksplisitt til vold og terrorisme. Det er temmelig å naivt å tro at den stadige koblingen mellom av disse samt den opplagte assosiasjonen til islam og muslimer ikke bidrar til islamskepsis, islamofobi og i ytterste konsekvens muslimhat.

Og sist men ikke minst: Hvorfor inn i svarteste granskauen trenger vi nok et nettsted som resirkulerer de samme argumentene vi har hørt 1000 ganger siden 9/11 og før den tid?

De er ille nok med de kristen-nasjonalistiske tåkeprodusentene og det som verre er.

tirsdag 23. september 2008

Anti-konservativt forum

Anti-konservativt forum skriver om de desperate kristenistene på Kristenblogg.

Politisk kristendom

Den nye Anti-islamistisk portal omtaler blant annet islams antatt eller mulige totalitære trekk. Samtidig omfavner norske liberalister som Vampus den kristenkonservative gov Palin. Dette førte til en frisk debatt om Palins fløy i det republikanske partiet kan sammenlignes med islamister (altså politisk islam).

Det fascinerende med denne debatten er ikke konklusjonen eller hvem som har de beste argumentene. Det fascinerende er hvor lett islamisme blir akseptert som et relevant og presist begrep, og hvor kjapt dette blir koblet til bestemte regimer eller ytterliggående bevegelser som all-Kajda. Samtidig faller det motsvarende begrepet, politisk kristendom eller kristenisme, på stengrunn som om det skulle være totalt irrelevant eller meningsløst. Felles for disse -ismene er at ens religion har en sentral plass i den politiske tenkningen, i begrunnelser for politikk og i politisk retorikk.

Blair er en kristenist når han sier at hans kristne tenkning var avgjørende for at han sluttet opp om Bush' krig i Irak. Bush og Palin opptrer i enda større grad som om de er på oppdrag fra gud, dessuten er de religiøst langt mer konservative enn Blair. Frp og Krf er kristenister når de begrunner politikk i kristent tankegods, de er kristenister når deres retorikk appellerer til velgernes kristne oppdragelse. Kristenisme er like lite entydig som islamisme, men har samtidig påfallende mye felles blant annet i en relativt konservativ moral, skepsis til homoseksualitet etc. For konservative muslimer i Norge er derfor Krf eller til og med Frp et godt valg.

Et annet fellestrekk er brodd mot andre religioner slik at disse -ismene på dette punktet blir motpoler. Noen aktive kristenister forsøker også å skape et inntrykk av at kristne og kristendommen i Norge er undertrykt. Dette er opplagt søkt og absurd all den tid Norges befolkning er 90 % kristne, vi har en statskirke og kristendommen er grunnlaget for en mengde ordninger (herunder kalender og fridager).