Politikeren Aril Edvardsen

Den positive omtalen av predikanten Aril Edvardsen etter at han døde for noen uker siden er overraskende. Selv på høyden av sin karriere ble han vel nærmest betraktet som en kuriositet, noe man kunne smile litt skjevt av men ellers ikke tillegge noen vesentlig betydning. Professor Anne Stensvold peker i Aftenposten på at en rekke politikere fra SV til H pleide kontakt med Aril Edvardsen. I USA spiller religion en langt viktigere rolle i politikken på tross av at USA ikke har statskirke og er formelt sekulært. Obamas forbindelse med den kontroversielle pastor Wright kunne ha avgjort nominasjonen. I Norge har ikke den politiske rollen til Aril Edvardsens bevegelse fått særlig oppmerksomhet i mainstream media.


I motsetning til mange andre kristne brukte ikke Edvardsen kristendommen som grunnlag for polarisering og konfrontasjon med andre kulturer og religioner. Edvardsen var av polsk-jødisk slekt, og fornavnet Aril er faktisk et jødisk/hebraisk navn (altså ikke en feilskriving av norsk Arild). Edvardsen møtte Arafat og ba på vegne av alle kristne om unnskyldning for undertrykkingen av palestinerne. Dette ble naturlig nok ikke godt mottatt blant kristne Israels-venner i Norge. Edvardsen kritiserte også Carl I. Hagen for hans omtale av profeten Muhammed. Hans økumeniske orientering kom også til uttrykk ved at han tok i mot katolikker og var svært åpen mot muslimer.

Uansett hva man måtte mene om den karismatiske pinsebevegelsen, står det respekt Aril Edvardsens arbeid for brobygging. Dette står i grell kontrast til de agressive anti-islamske kristne vi dessverre ser altfor mye til i Norge.